All oversettelse fra tysk til “skandinavisk” er gjort av Jan Arne Stenløkk, Stavanger, Norge

SMITH & MILLER, 1986

Characodon audax SMITH & MILLER, 1986
Characodon spec. RADDA, 1984
Characodon audax SMITH & MILLER, 1986

Tysk navn:
Schwarzer Prinz / Frecher Characodon

Typelokalitet:
Dam fra kilde ved Ojo de Agua de Las Mujeres, nær tettstedet El Toboso, Durango, Mexiko.

Sammen med Hubbsina turneri virker det som om Characodon audax til tider er den mest ettertraktede goodeiden.

Undere en innsamlingsekspedisjon til nordlige Mexiko fant R.R. MILLER og hans følge i 1982 en goodeide i en kildedam ved Oja de Agua de Las Mujeres, og fisken viste tydelig avvik fra andre kjente arter i slekten Characodon, likeledes fra Characodon lateralis (GÜNTHER 1866). I 1986 ble arten beskrevet som Characodon audax.

At navnet ”audax”, som stammer fra latin, og betyr ”kampklar”, viser at den aggressive karakteren til denne lille goodeiden.

I kroppsform minner arten sterkt om Characodon lateralis. Et godt skilletegn er antall stråler i ryggfinnen, som hos Characodon audax er 10 (hunn) til 11 (hann) og dette er en mindre enn hos Characodon lateralis. Også brystfinnen til hannen er noe mindre. Enda et tydelig kjennetegn er hannens farger. Mens Characodon lateralis har kroppsider som er gul- og rødtoner på grønnlig grunn, har hannene hos Characodon audax nesten alltid sort farge. Bare kanten av buk- og brystfinner, så vel som bryst og kroppsundersiden er gulaktig orange. På kroppen er enkelte sølv- eller blåfargede skjell.

Disse kjennetegn har gitt arten navnet “den sorte prins”. Hunnene til Characodon audax og Characodon lateralis er meget vanskelige Ã¥ skille fra hverandre, og av denne grunn mÃ¥ de ikke holdes sammen. Ovariene (eggstokkene) til hunnen av Characodon audax er, som hos de fleste andre goodeider, godt utviklet. Trophotaeniet til ungene minner sterkt om tilsvarende hos Characodon lateralis.

Undersøkelser av kromosomene har vist at Characodon audax, på samme sett som hos Characodon lateralis, har 24 store diplode, metasentriske kromosomer. Hos de mest opprinnelige goodeidene er det 48 telosentriske kromosomer, og det viser dermed at Characodon er en mer avansert utviklet slekt.

Characodon audax er hittil kun kjent fra typelokaliteten, som er en av flere små kilder, som alle munner ut i den tidvis uttørkede sjøen i det halvtørre området ved Laguna El Toboso. Denne lagunen er bare skilt med en liten kant som ikke er mer enn 50 meter høy, fra forekomsten av Characodon lateralis.

Characodon audax finnes på bunn med slam, sand og enkelte steiner, så vel som i dypere deler i bekken.

Denne lille goodeiden kan holdes i akvarier fra 50 liter og større. På grunn av den innbyrdes store aggresiviten (kun hos hanner) må det i alle fall være tilstrekkelig med skjulesteder (stein, røtter) og ett tett plantedekke. Det er en fordel å holde flere hanner sammen, da aggressiviten fordeles på flere individer og ikke belaster en enkelt eller noen få hanner. De innbyrdes stridighetene mellom hannene kan bli så ekstreme at fisken dør.

De eksemplarer av Characodon audax som i dag finnes i Europa, stammer trolig fra kun 2 par som DGLZ-medlem IVAN DIBBLE i den senere tid fikk sendt direkte fra USA fra Prof. MILLER.

Temperaturen i det alkaliske vannet ligger på 22 °C til 24 °C. Levendefor blir satt stor pris på, men også oppbudt bladspinat, frost- og flakfor blir likeså villig spist. Et algebevokst akvarium gir godt og ønskelig tilskuddsfor.

Kjønnsmodenhet oppnås etter ca. 4 måneders alder. Ungfiskene vokser ikke spesielt hurtig. Kjønnet til fiskene kan skilles etter ca. seks uker. Oppdrett lykkes ofte. Unge hunner kaster ca. hver annen måned opp til 10 ungfisk. IVAN DIBBLE beretter om et kull på 63 unger hos en spesielt stor hunn.

Characodon audax kan krysses med Characodon lateralis, og derfor skal artene holdes atskilt.

Dr. DIETMAR KUNATH, Tyskland, har befattet seg med kryssinger av Characodon audax og Characodon lateralis i 1990, og beretter:

Ved å hybridisere mellom ulike arter, slekter eller endog familier kan en trekke visse konklusjoner om dyrenes genetiske og systematiske status, samt alder og avstamming for arten. Individer fra ulike arter krysser seg ikke, når artsdannelsen har nådd et tilstrekkelig nivå og er blitt artstypisk.

I denne sammenheng må man skille mellom frivillig og tvungen krysning, hvorav den sistnevnte gjør det mulig å krysse to arter fra ulike slekter selv om de ikke er nærmere i slekt. Ved kryssingsforsøk i akvarium kan levendefødende med indre befruktning ha alle eksperimentelle overganger mellom frivillig og tvungen krysning. Observasjonene herfra kan, ved skikkelig beskrivelse, også være av nytte for profesjonelle ichthyologer.

I et godt beplantet 70 liters akvarium (med Vallisneria spiralis forma tortifolia) hadde jeg siden mars 1989 holdt følgende arter av familien Goodeidae (JORDAN, 1880):

Ataeniobius toweri (MEEK, 1904) 2/1/0 (2 utvokste hanner og en utvokst hunn, 0 ungfisk), Characododon audax (SMITH & MILLER, 1986) 1/1/0, Characodon lateralis (GÃœNTHER, 1866) 11/8/10, Skiffia bilineata (BEAN, 1898) 4/5/6, Skiffia francesae (KINGSTON, 1978) 3/3/4, Xenotoca variata (BEAN, 1888) 1/1/0 og Zoogoneticus quitzeoensis (BEAN, 1898) 1/1/0.

Hos Ataeniobius toweri, Skiffia bilineata, Skiffia francesae og Xenotoca variata var det bare var mulig å få unger hvis de høygravide hunnene ble separert, slik at nyfødt fisk kunne leve opp. Derimot kunne Characodon lateralis føde og få opp unger selvstendig i selskapsakvariet. Zoogoneticus quitzeoensis døde, uten å produsere noen etterkommere i mai/august 1989. Characodon audax kastet to ganger noen unger i 70 literen, men de overlevde ikke.

Den 11.09.1989 ble en høygravid hunn av Characodon audax satt over en 20 liter, og den 04.10.1989 ble seks ungfisk kastet, og den 05.10.1989 kom 7 ungfisk. Ungene hadde en jevn gråfarge, alså en helt annen farge enn det som er vanlig for ungfisk av Characodon lateralis. 20.11.1989 lot det seg gjøre å identifisere 4 hanner og 9 hunner, og disse fiskene viste stor likhet med halvvoksne Characodon lateralis. Disse fiskene ble holdt uten sammenblanding med andre Characodon-arter, og de er i dag ca. 3 cm lange og viser følgende utseende:

På begge følgende tegninger (fra Dr. DIETMAR KUNATH) kan man se at hybridene har kroppstegninger fra begge Characodon-artene.

Rødfargen forteller om opphavet fra Characodon lateralis. Disse fiskene viser tydelig en krysning mellom hann av Characodon lateralis med en hunn av Characodon audax.

Characodon audax Рhunnen kastet unger en gang til, den 09.01.1990, i selskapsakvariet, og en ungfisk p̴ 8-9 mm ble observert i flere dager, uten at den ble jaget av de andre fiskene i akvariet.

Characodon audax – hannen døde 12.03.1990, men viste til siste slutt atypiske fargetegninger. Det var ingen tegn pÃ¥ ytre skader, og den var ogsÃ¥ i god kondisjon (ca. 4,5 cm stor). Hunnen kom seg ikke etter siste kull, slik at jeg mÃ¥tte regne med at den snart døde.

Characodon – hybridene ble holdt separat. Disse virker fertile, da hunnene har velrundet bukparti.

Bekreftelsen på krysning mellom Characodon lateralis og Characodon audax kan neppe erklæres som enten frivillig eller tvungen krysning, da begge arter forekommer i samme akvariet. Det kan heller ikke sies noe om hvordan evt. videre kull av bastardene ville være. Men disse tilfeldige kryssingene kan anspore til videre forsøk, men med den viktige forutsetning at avkommet ikke blir ukontrollert spredt i akvariekretser.

Følgende besettelse har jeg fått på nederlandsk, men er oversatt.

Characodon audax utdødd.

von BRIAN KABBES

Etter at Simone og BRIAN KABBES fortalte om sitt besøk i 1999 til El Toboso (Durango, Meksiko), og kunne fastslå at habitatet for Characodon audax var sterkt truet, besøkte jeg i år 2000 dette stedet enda en gang.

Utsikt mot fundplassen El Toboso:

Informasjonen fra BRIAN KABBES om ødeleggelsene av biotopen til Characodon audax i Mexiko har naturligvis gitt tilbakemelding fra engasjerte akvarister, som befatter seg intensivt med denne goodeiden. Således kom kort tid etter bekjentgjøringen informasjon fra England og Nederland til meg, at det var en annen lokalitet for Characodon audax, da bildene fra BRIAN KABBES (se over) var fra en annen plass enn der den er kjent fra før. Det er også til å undre seg over at etter hva vi vet, er kun lokaliteten kjent av BRIAN KABBES som den eneste som besøkte plassen. Det ville være ønskelig at fisken også var tilstede andre steder.

SÃ¥ snart det kommer mer informasjon om dette, blir det offentliggjort her.

Typelokalitet:
El Toboso, Durango, Meksiko

Beskrivelse:
BRIAN KABBES

Dato / Klokkeslett:
29.11.1999, 11.35

Beskrivelse av typelokaliteten:
Brønn i byen El Toboso

Biotopbeskrivelse:
Nær pumpestasjonen strømmer vannet gjennom flate, slamfylte områder i nærheten og også den grunne Ojo de Agua. På typelokaliteten er vannløpet sterkt inntørket, med en dybde på 5-30 cm. Trolig noe mer i regntiden. Bunnen består av slam. Vannet lett grumset med en grålig farge. Standvegetasjon av forskjellige gress. Mange steder påtreffes også noe vannvegetasjon.

Områdebeskrivelse:
Typelokaliteten ligger i sentrum av landsbyene El Toboso, som ligger i en tørr og ufruktbar halvørken i nordlige del av fylket Durango. I noe avstand er enkelte bolighus.
Området er kupert og preget av den tørre halvørkenen.

Spesielle anmerkninger:
Situasjonen til denne biotopen kan tilbakeføres til den store tørken i Mexico 1999. Man får håpe befolkningen her tar vare på vannet som er til stede på typelokaliteten. Characodon audax viser høy andel av rødfarge på kroppen, sammen med den vanlige sorte fargen.

Lufttemperatur:
20,5 °C

Vanntemperatur:
20,3 °C

Vannmålinger:
PH: 7,2
KH: 12° dH
GH/TH: 15° dH
Nitratmengde: 0 mg/l (ppm)
Nitritmengde: 0 mg/l (ppm)

Typelokalitet:
Ojo de Agua, Durango, Mexiko

Beskrivelse:
BRIAN KABBES

Dato / Klokkeslett:
29.11.1999, 12.10

Beskrivelse av typelokaliteten:
Vannhull, direkte nordvest for byen El Toboso.

Biotopbeskrivelse:
Påfallende grunne vannhull, med samlet overflate på dette fuktige området på ca. 300 x 400 meter. Vannet er slamholdig og har en grønngrå farge, med siktedyp på 5-10 cm og kanskje opp i 10-20 på sitt dypeste. Bunn med slam. Vannplanter finnes spredt, og langs kanten vokser forskjellige sumpplanter og gress. På typelokaliteten er en mengde større steiner stablet, som skal forhindre at de frittgående kyr blir sittende fast i slammet. Tråkk fra dyr (løse kyr, hester, esel og griser) har ført til at biotopen enkelte steder er tråkket ned.

Områdebeskrivelse:
Ligger ca. 200 meter fra byen El Toboso, som befinner seg i den tørre halvørken i nordlige del av fylket Durango. Ingen bebyggelse like i typelokaliteten, men et tettsted finnes i nærheten.

Spesielle anmerkninger:
En må anta at biotopen får 2-3 ganger mer vannstand i regntiden.

Lufttemperatur:
19,6 °C, 29.11.1999, 12.10 .

Vanntemperatur:
9,3 °C 29.11.1999, 12.10 .

Vannmålinger:
PH: 7,0 29.11.1999, kl. 12.10
KH: 15° dH 29.11.1999, kl. 12.10
GH/TH: 12° dH 29.11.1999, kl. 12.10
Nitratmengde: 0 mg/l (ppm) 29.11.1999, kl. 12.10
Nitritmengde: 0 mg/l (ppm) 29.11.1999, kl. 12.10 .

Litteratur fra Kees de Jong, Nederland

Characodon audax (Smith & Miller, 1986)
J.M.  Artigas Azas (2002) : Characodon Pradawni przodkowie rodziny Goodeidae. Akwa Forum  (april): 5-13
J.M.  Artigas Azas (2003) : Characodon, the ancient Goodeids. Tropical Fish Hobbyist  (May): 72-76
D. Bork (1986) : Ein neue Goodeiden-Art. ZAG Lebendgebärende Zahnkarpfen  (3): 5-5
I. Dibble (1999) : Goodeiden im Norden Mexikos. DGLZ-Rundschau  (2): 61-63
H. Hieronimus (1987) : Characodon audax, Smith & Miller, een nieuwe goodeidae. Poecilia Nieuws  (4): 52-55
H. Hieronimus (1987) : Characodon audax, Smith & Miller, 1986. DGLZ-Rundschau  (1): 4-7
K. de Jong (1992) : Hoe lang nog?. Picasso onder water  (): 0-
K. de Jong (1994) : Bijeenkomst van Poecilia Scandinavia. Poecilia Nieuws (4): 72-75
B. Kabbes (2001) : Characodon audax in de natuur uitgestorven?. Poecilia Nieuws  (2): 34-35
M. Köck (2003) : Goodeiden im Tiergarten Schönbrunn. Das Lebendgebärenden Magazin  (1): 13-14
D. Kunath (1990) : Die Kreuzung von Characodon lateratlis Günther, 1866 mit Characodon audax Smith & Miller, 1986. DGLZ-Rundschau  (4): 4-5
D. Kunath (1990) : Die Kreuzung Characodon lateralis Günther, 1866 mit Characodon audax Smith & Miller, 1986. ZAG Lebendgebärende Zahnkarpfen  (2): 7-9
D. Lambert (0) : Characodon audax Smith & Miller, 1986. Viviparous  (15): 0-
D. Lambert (1992) : Forgotten rainbows. Practical Fishkeeping  (Februari): 54-
D. Lambert (1995) : The livebearer world More Goodeids. Tropical Fish Hobbyist  (5): 162-164
D. Lambert (1997) : The livebearer world: Goodeids of the genus Characodon. Tropical Fish Hobbyist  (September): 146-150
J.K.  Langhammer (1986) : The lost treasure of the Aztecs Part VII- an update on the goodeids. Livebearers (91): 5-8
E. Meinema (1990) : Kleine hooglandkarpers. Het Aquarium  (9): 209-212
P.J.  Mellegers (1996) : Ervaringen met Characodon audax. Poecilia Nieuws  (2): 30-33
P.J.  Mellegers (1998) : Characodon audax, de 'Zwarte Prins'. Het Aquarium  (10): 263-265
J. de Moree (1999) : De zwarte prins of zwarte regenboog is terug. Poecilia Nieuws  (1): 11-13
A.J.  Rothwell (0) : My favourite livebearer. Viviparous  (45): 0-
A.J.  Rothwell (0) : Observations on spawning Characodon audax. Viviparous  (4): 0-
M.L.  Smith & R.R. Miller (1986) : Mexican Goodeid fish of the genus Characodon, with description of a new species. American Museum Novitates  (2851): 1-14
D. Speirs (1988) : Livebearer taxonomy: a race between discovery and extinction. Livebearers  (97): 6-8
U. Werner (2001) : Der schwarze Prinz. Das Aquarium  (380): 13-15